Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Vestre Viken
Ikon

Psykisk helse og rus

Veiviser i systematisk pårørendesamarbeid

Læringsprogram for helsepersonell i systematisk pårørendesamarbeid. Programmet er en presentasjon av en samtaleguide basert på forskning og nasjonal pårørendeveileder. Det blir introdusert tre basissamtaler for pårørendeinvolvering og hvordan de kan integreres i klinisk praksis.

Pårørende er familie og venner til noen som har fått en sykdom, funksjonsnedsettelse eller avhengighet. I Pasient og brukerrettighetsloven er det fastsatt at det er pasienten selv som bestemmer hvem som er dens pårørende. Dersom forholdene tilsier det, er det pasientens nærmeste pårørende som skal ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.  

Dersom pasienten ikke er i stand til å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende, er det den som er ansvarlig for helsehjelpen til pasienten som avklare dette. For å danne et godt grunnlag for et pårørendesamarbeid er det avgjørende å få innsikt i hvordan pasienten selv opplever sitt forhold til pårørende. Dette er viktig fordi man da kan danne et bilde av hvilke ressurser pårørende kan bidra med for pasienten.  I tillegg kan pasienten gi nyttig informasjon som helsepersonell kan benytte for å senere få muligheten til å gi god støtte til pårørende.   

Veiledningsplikt

Dersom pasienten samtykker til det eller forhold tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som tilbys.   

Hvis pårørende tar kontakt har pårørende uavhengig av om det er gitt samtykke eller ikke, rett til å få generell informasjon. 

Generell informasjon

Helsetjenesten har en veiledningsplikt som innebærer at pårørende som henvender seg skal få generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis på området, saksbehandling, mulighet for opplæring, og vanlig informasjon om psykiske lidelser og utfordringer knyttet til rusmiddelmisbruk 

Eksempler på generell informasjon

Informasjonen kan gis muntlig, digitalt eller i skriftlig papirform: 

  • Dersom behandlingstedet til pasient er kjent: Generelt om rutiner, pårørendekoordinator og tilbud ved enheten. Informasjon om pasientens behandlingstilbud (vise brosjyre fra eks FACT Drammen DPS) 

Råd for overkomme taushetsplikt som barriere:

Få tak i pårørendes behov og deres opplevelser

Mestrings-/kriseplan er en plan for hva som skal gjøres hvis man oppdager tegn på at en ny krise eller forverring kan nærme seg. Det finnes mer spesifikke mestringsplaner for selvmordsatferd og mot voldsrisiko. Utforming og oppfølging av disse planene gjøres av pasienten, pårørende og helsepersonell i fellesskap.  

Varseltegn kan være et tidlig tegn på at psykisk forverring er på gang. På sammen måte som det å føle seg litt frossen og snufse litt kan være et varslingstegn på influensa, har også psykiske lidelser slike forvarsler på forverring. Varselsignalene kan for eksempel være isolasjon, likegyldighet, søvnproblemer, rastløshet, nedstemthet osv. Disse tegnene kan være person- og diagnoseavhenging, derfor er det viktig å kartlegge varselsignalene til den enkelte pasient. En del pasienter har et klart bilde av egne varseltegn. Andre pasienter ser ikke tegnene selv, mens familien kan oppdage at noe er i ferd med å skje. Derfor er pasientens pårørende også en viktig informasjonskilde når varselsignaler skal kartlegges. Kartlegging av varseltegn er aktuelt ved forebygging av tilbakefall ved mange psykiske lidelser. En krise-/mestringsplan med varseltegn har en sentral plass ved håndtering av psykose, bipolar lidelse, depresjon og spiseforstyrrelser.  

Her er et skjema med vanlige varselsignaler og spørsmål man kan stille til pårørende for å kartlegge tidlige tegn på tilbakefall

Krise-/mestringsplan er et verktøy for å forebygge psykisk forverring. Målet med planen er å legge til rette for forutsigbarhet og mestring av pasientens symptomer, utfordringer og triggere for tilbakefall. I planen redegjøres det for varseltegn og forhold som kan utløse forverring. Videre skrives det ned forslag til hva pasienten selv, de nærmeste og hjelpeapparatet kan gjøre for å avverge krisen. I tillegg redegjøres det for hvordan man bør håndtere krisen hvis den ikke kan avverges. Til slutt gjøres det rede for hva pasienten ønsker at hjelpeapparatet skal gjøre hvis hen ikke klarer å uttrykke seg.  

Planen må skreddersys til den enkelte pasient. Derfor er det viktig at krise-/mestringsplanen utarbeides i nært samarbeid med pasient, pårørende og helsetjenesten. Det er viktig at alle som er nevnt i planen også får kjennskap til innholdet i den. Krise-/mestringsplan har vist best effekt dersom pårørende er kjent med planen og er involvert i utarbeidelsen. Pårørende kan oppdage varseltegnene før pasienten og bidra med å sette inn tiltak som kan forebygge videre forverring. Krise-/mestringsplanen kan gjerne være en del av eller et vedlegg til Individuell plan. Det er viktig at planen justeres og etterses.   

Bruk dokument “Kriseplan” i DIPS Classic/DIPS Arena.

Mer utfyllende informasjon:

Arbeidsbok for Psykoedukativt familiesamarbeid

Krise-/mestringsplaner - Informasjon til pasienter og pårørende

Mestringsplan for selvmord, heter Sikkerhetsplan. Sikkerhetsplan er en personlig beredskapsplan for selvmordsforebygging. Den gir oversikt og mulighet til å utvikle egne mestringsstrategier, gir informasjon om hva pasienten bør gjøre og hvem som kan kontaktes.  

Alle pasienter med selvmordsrisiko bør få tilbud om Sikkerhetsplan, og pårørende bør få informasjon om at en Sikkerhetsplan er anbefalt. Dersom pasienten samtykker, bør pårørende også involveres i sikkerhetsplanleggingen.

For mer informasjon om Sikkerhetsplan: 

Læringsportalen (sabacloud.com) 

Sikkerhetsplan – E-læringskurs i selvmordsrisikovurdering 

For mer informasjon om helsetjenestens forebygging av selvmord se: 

Virksomhetens ansvar og oppgaver innen forebygging av selvmord - Helsedirektoratet 

ERM er en brukersentrert metode for forebygging av voldsrisiko. Metoden går ut på å identifisere tidlige forvarsler på vold og forhindre tilbakefall.  

Ved å gjøre en systematisk kartlegging av tegn og forandringer som vanligvis kommer før en voldshandling hos en person, vil voldsrisikoen bli mer forutsigbar. Eksempler på slike forvarsel kan være: motorisk uro, truende blikk, å trekke seg unna, etc. Hovedhensikten er å finne subjektive forvarsel som er relevant for den aktuelle personen. Deretter utarbeides en tiltaksplan som beskriver hva personalet og pasient bør gjøre når forvarselet er til stede. Den optimale risikohåndteringen er at pasienten selv skal mestre den.  

For mer informasjon om ERM: 

Analyse av forvarsel (Early recognition method) - Helsedirektoratet  

ERM (Early Recognition Method) – Sifer 

 

Ved utredning av hjelpebehov/behov for helsehjelp hos en person, skal det innhentes nødvendige opplysninger fra pårørende. 

Pårørende er en viktig kunnskapskilde. De kjenner pasienten eller brukeren og vil ofte ha nyttig, relevant og nødvendig informasjon om hans eller hennes sykdomshistorie og hjelpebehov. Kravet til faglig forsvarlig utredning vil ofte innebære en plikt til å innhente og bruke slik informasjon ved diagnostiske vurderinger og i utforming, gjennomføring og oppfølging av helsehjelpen eller tjenestetilbudet. 

Hvis det skal innhentes informasjon om personlige forhold fra andre enn pasienten/brukeren selv, for eksempel fra pårørende, må pasienten/brukeren samtykke til dette. Samtykke til å involvere pårørende bør drøftes jevnlig med pasient eller bruker. 

Nærmeste pårørende til pasient eller bruker uten samtykkekompetanse, har rett til å medvirke sammen med ham/ henne, herunder bistå med nødvendig informasjon. Nærmeste pårørende skal ha anledning til å medvirke gjennom hele forløpet. 

Pårørende kan for eksempel ha kunnskap om pasientens eller brukerens: 

  • Helsetilstand, symptomer, sykdomshistorikk 
  • Nåværende og tidligere tjenester, effekt av behandling 
  • Risiko og sårbarhet 
  • Funksjonsnivå, kommunikasjon, interesser, ressurser 
  • Familieforhold og sosialt nettverk, sosiale forhold 
  • Bolig og fysisk miljø, praktisk tilrettelegging 

Pårørende har ofte kjent pasient/bruker over tid og har kunnskap som er viktig å ta i betraktning ved planlegging av: 

  • Opplæring og kompetanse 
  • Rutiner, aktiviteter og dagsplaner 
  • Arbeid- eller utdanningsløp 

Aktuelle spørsmål: 

  • Er det behov hos pasient/bruker som helse- og omsorgstjenesten bør være særlig oppmerksom på? 
  • Hvordan opplever pårørende at pasienten/brukeren har funnet seg til rette ved større overganger? 
  • Har pårørende noen bekymringer for pasienten/brukeren? 

Hentet fra den nasjonale pårørendeveilederen 

PEF er et behandlingstilbud til personer med rus og eller psykiske lidelser og deres nærmeste familie. Formålet med familiesamarbeidet er å bedre pasientens prognose og livskvalitet, og redusere familiens stress og opplevde belastninger. Hovedelementene i behandlingen er alliansearbeid, kommunikasjonstrening, stresshåndtering, problemløsning og psykoedukasjon. Psykoedukasjon er opplæring gjennom dialog om den aktuelle lidelsen og hvordan leve med den på en helsefremmende måte.  PEF er anbefalt i nasjonale retningslinjer for psykoselidelser, bipolare lidelser og samtidig rus- og psykiske lidelser. 

Her er informasjon om familie- og flerfamiliegruppene tilpasset pasienter og pårørende om tilbudet.

Her er metodebok om psykedukativt familiesamarbeid

Her er et læringsopplegg for å ivareta kompetanseheving om systematisk innføring av basissamtaler i pårørendesamarbeid:

Du blir tildelt kompetanseplan Systematisk pårørendesamarbeid, grunnkurs

  • Du gjennomfører e-læringskurset Systematisk pårørendesamarbeid
  • Du gjør deg kjent på nettsiden Veiviser: spesielt om de tre samtalene i Samtaleguiden.
  • Du deltar på internundervisning
  • Du deltar på helsefaglig simulering med VR-briller
  • Du gjennomfører:
    • Samtale med pasient
    • Samtale med pårørende
    • Samtale med pasient og pårørende

Opplæring og gjennomføring av systematisk pårørende samarbeid

(Klar til å skrives ut)

E-læringsprogrammet «Systematisk pårørendesamarbeid» inneholder veiledende tekst og videofilmer som viser hvordan basissamtalene gjennomføres.

E-læringskurs: Systematisk pårørendesamarbeid

Sammen med kolleger deltar du på en times internundervisning i regi av en fra forbedringsteamet for pårørendesamarbeid ved din enhet sammen med en prosjektmedarbeider. Her får du en gjennomgang av aktuell prosedyre, hvordan du skal dokumentere samtaler og en repetisjon av hva samtalene inneholder. Her kan du laste ned en presentasjon som blir brukt i internundervisningen.

Basissamtaler i systematisk pårørendesamarbeid - BISP-prosjektet

Helsefaglig simulering innebærer ferdighetstrening i bruk av systematiske basissamtaler etter en forskningsbasert pedagogisk metodikk. Det blir presentert læringsmål før det gjennomføres ferdighetstrening i form av et scenario. Etter endt scenariospill møtes alle til debriefing hvor teamet reflekterer over hva som skjedde i scenarioet.

Debriefingen ledes av en fasilitator. Debriefingen er en strukturert samtale der teamet sammen gjennomgår hvilke utfordringer de møtte i scenarioet, hva som gikk bra og om de ser noe som kunne vært gjort på en bedre måte. Denne refleksjonen avrundes med at samtlige deltagere konkretiserer hva de har lært av treningsøkten og hvordan dette kan gjøre dem bedre i videre arbeid.

 

Internundervisning med bruk av VR-briller. Det settes læringsmål og legges opp til refleksjon basert på helsefaglig simulering. Prosjektet har gjort fire filmer tilgjengelige på egne VR-briller til bruk i din enhet. Her kan du lese om de ulike filmene:

Agenda: 

  • Hva kan man snakke om uten å bryte taushetsplikten?
  • Opplevelsen av pårørenderollen
  • Pårørendestøtte
  • Generell informasjon 

Robin er ny pasient i FACT-teamet og er nylig utskrevet fra døgnpost. Bror og Robins samboer Amalie, kommer til en første samtale med to ansatte ved FACT-teamet. Amalie og Robin har vært kjærester åtte år og bodd sammen de siste to årene. Robin har foreløpig ikke gitt samtykke til full åpenhet om hva som kan deles av informasjon. Robin vet at de pårørende har takket ja til denne samtalen.  

Agenda: 

  • Erfaringsdeling
  • Varseltegn og mestringsplan
  • Informasjon om psykoedukativt familiesamarbeid

Robin og kjæresten Amalie kommer til en planlagt samtale sammen med behandler og erfaringskonsulent ved FACT-teamet. Pasienten har alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet. Tidligere i samtalen har de ansatte informert om hvordan de jobber med pårørendesamarbeid ved seksjonen, og behandler har oppsummert hva de har fortalt om hvordan de har håndtert situasjonen og hvordan de har støttet hverandre.  

I denne delen av samtalen får du se hvordan en erfaringsspesialist kan bidra i et samarbeid om mestringsplan, og hvordan psykoedukativt familiesamarbeid kan introduseres. 

Agenda:

  • Barn som pårørende

Samboer, Thomas kommer til en første samtale på døgnenheten hvor samboer Moria er innlagt for depresjon/bipolar lidelse. Pasienten Moria har gitt sitt samtykke til at Thomas blir invitert til en samtale. I denne samtalen har Thomas blitt introdusert for seksjonens tilbud om familiesamarbeid av behandler. Thomas har delt sine tanker om hvordan det har vært for ham og familien i det siste. Vi kommer inn i den delen av samtalen som omhandler problemstillinger knyttet til barns behov også når de er over 18 år.

Agenda:

  • Forståelse av sykdomsutvikling
  • Psykoedukasjon

Oda 22 år er innlagt på en døgnseksjon på grunn av symptomer på psykose. Foreldrene hennes, Anne og Asbjørn, kommer til første pårørendesamtale som gjennomføres i tråd med Samtaleguiden for pårørendesamarbeid. Tidligere i samtalen har de innledet med småprat og foreldrene har fått informasjon om generelt pårørendesamarbeid. De har også snakket om hvordan det har vært for dem etter at Oda ble syk. Videre i samtalen vil det nå bli tatt for seg foreldrenes forståelse av Odas sykdomsutvikling.

Denne type helsefaglig simulering fokuserer kun på refleksjon ikke ferdighetstrening. Fordelene med bruk av VR-briller er at det gir en mer autentisk opplevelse, er mer tidseffektiv og mange synes det er mer lystbetont enn simulering med ferdighetstrening. Terskelen for deg å delta vil også være lavere. Du deltar sammen med 5-7 medarbeidere.

Du kan se et eksempel på et scenario til en film her:

Basissamtale 1_2 Behandler og Robin.mp4 (vestreviken.no)

 

Internundervisning

Sammen med kolleger deltar du på en times internundervisning i regi av en fra forbedringsteamet for pårørendesamarbeid ved din enhet sammen med en prosjektmedarbeider. Her får du en gjennomgang av aktuell prosedyre, hvordan du skal dokumentere samtaler og en repetisjon av hva samtalene inneholder. Her kan du laste ned en presentasjon som blir brukt i internundervisningen.

Tiltak for kompetanseheving til deg som skal ta i bruk basissamtalene: 

  • Du blir tildelt kompetanseplan Systematisk pårørendesamarbeid, grunnkurs
  • Du gjennomfører e-læringskurset Systematisk pårørendesamarbeid(20-25 min)
  • Du gjør deg kjent på nettsiden Veiviser i systematisk pårørendesamtaler,  spesielt om de tre samtalene i Samtaleguiden.
  • Du deltar på internundervisning
  • Du deltar på helsefaglig simulering med VR-briller
  • Du gjennomfører:
    • Samtale med pasient
    • Samtale med pårørende
    • Samtale med pasient og pårørende

 

Pårørende er ofte pasientens viktigste støtte og ønsker i de fleste situasjoner å være en ressurs for pasienten. De kjenner pasienten godt, og har erfaring med hva som kan hjelpe. Mange pårørende utøver betydelige ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste og utgjør en sentral del av vårt samfunns totale omsorgsressurs. Barn er spesielt utsatt når familien rammes av alvorlig sykdom. Hvis barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av voksne eller av hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på (hverdagen i barnehage eller skole, sosialt liv og) barnets utvikling og helse. (Kilde: Pårørendeveilederen.)  

Forskning de siste 40 årene har vist at å involvere pårørende i behandling for pasienter med rus- og alvorlige psykiske lidelser bedrer funksjon, og reduserer tilbakefall og sykehusinnleggelser. I tillegg er pårørendesamarbeid avgjørende for å sikre ivaretakelse av pårørende som ofte står i krevende omsorgsroller. På grunnlag av dette er pårørendesamarbeid forankret i en rekke ulike nasjonale føringer: (Lisen under kan være i en sidemappe eller nedtrekksmeny) 

Til tross for lovpålegg og anbefalinger viser undersøkelser i inn- og utland at pårørende ikke blir systematisk involvert i behandlingen i tråd med nasjonale føringer. Dette bidrar til alvorlig mangelfull behandling av pasienter med rus- og/eller alvorlige psykiske lidelser. Mange pårørende blir utslitte og sykmeldte av omsorgsbelastningen. Studier viser at barna til pasientene ikke blir ivaretatt av helsepersonell slik de pålegges av loven. (referanse) Dette øker risikoen for at barna blir utsatt for misbruk og omsorgssvikt.  

Forsknings- og forbedringsprosjektet Bedre pårørendesamarbeid (BPS) i regi av Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo (UiO) fra 2019 til 2021, gav innsikt i at den største barrieren for helsepersonell er å igangsette og iverksette pårørendeinvolvering. Helsepersonell opplever utrygghet i møte med pårørende på grunn av taushetsplikten, og de mangler kunnskap og verktøy for hvordan de konkret kan gå frem for å involvere pårørende. Videre viste studien at det er mulig å lykkes med systematisk i pårørendesamarbeid i stor skal BPS-prosjektet. Studien gav også ny kunnskap om betydningen av systematisk pårørendesamarbeid. For å lese mer resultatene fra studien se:
Bedre Pårørendesamarbeid - Institutt for helse og samfunn (uio.no).  

I BPS-prosjektet ble det utviklet en Sjekkliste for familiesamarbeid for som ble testet ut ved noen få helseforetak (HF). Dette var en sjekkliste for tre basissamtaler i pårørendesamarbeid. Sjekklisten var hovedsakelig en konkretisering og forkortelse av den nasjonale pårørendeveilederen. Forskningsresultater i studien viste at ansatte opplevde at sjekklisten var nyttig. Samtidig viste erfaringer med sjekklisten at det var behov for videreutvikling av den.  

Vestre Viken har med støtte av Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Østfold videreutviklet Sjekkliste for familiesamarbeid til en Samtaleguide forpårørendesamarbeid. Blant annet er målgruppen utvidet fra å gjelde psykoselidelser til å gjelde alle diagnosegrupper innen rus og psykisk helse. I tillegg er barn som pårørende trukket inn i guiden. Videre skal den nye versjonen fungere som en samtaleguide og ikke som en sjekkliste. Samtaleguide for pårørendesamarbeid presenteres i dette digitale læringsprogrammet; Veiviser for systematisk pårørendesamarbeid. Læringsprogrammet illustrerer hvordan man kan utarbeide basale systemer, rutiner og faglig kvalitet i pårørendesamarbeid basert på den nasjonale pårørendeveilederen og andre sentrale nasjonale føringer.  

Dette er et E-læringsprogram som er utviklet av KoRus-Øst og Divisjon psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet. Programmet har fire moduler:

  1. Hvorfor pårørendeinvolvering er viktig
  2. Pårørendes rettigheter og helsepersonells plikter
  3. Hvordan få til et godt pårørendesamarbeid
  4. Lovverk, nyttige nettressurser

Familiestøtte - Hvordan involvere pårørende? - et e-læringskurs på Kompetansebroen

REACT er en selvhjelpspakke for familiemedlemmer og venner av personer med en psykisk lidelse som innebærer psykotiske symptomer. Den er ment som en hjelp til å kunne håndtere utfordringer som oppstår på et tidlig tidspunkt. Verktøykassen er satt sammen av folk med ekspertise på feltet som psykologer, sykepleiere og pårørende til personer med psykose.

Hva er REACT?

På nettsiden til kompetansetjenesten TIPS finner du digitale læringsverktøy om psykose og bipolar lidelse som er relevant i pårørendesamarbeid.

TIPS sin nettside 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kontaktinformasjon

Sist oppdatert 16.10.2024